Litt reisefeber

Jeg begynner å få reisefeber! Det er rart å bare skulle pakke til seg selv og kun trenge en håndveske på flyet og ikke en sekk full av ting og tang... Det blir rart å reise alene også. Jeg har jo ikke vært alene der siden bryllupsreisen.

Gåingen jeg bedriver er selvfølgelig også en del av reiseplanleggingen. Linningene var så merkelig trange etter forrige tur, så her må noe gjøres, ellers tillater ikke linningene at man legger innpå av alle godsakene på Agyra denne turen! ;-) Dessuten er det litt kjipt å gå og holde pusten i en hel uke fordi tøyet ikke passer. *knaske gulrot*

Til alle dem som allerede har fått vedlagte postkort minst en gang, kanskje flere: Unnskyld! Men her kommer det altså igjen; Megas Limionas. Vår "by" på Chios. Og for dem som ikke kjenner stedet; Vi, Gun Kristin, Jan, Helge og jeg, skal bo helt til venstre i bildet, i de rosa bygningene.

Sløv

Til tross for alt jeg har utrettet i dag, er jeg fullstendig tappet for energi. Hvor ble den av? Blir man sånn av overdreven trening? -Eller er det bare hormonene... Hodet føles som om det er pakket inn i bomull og bare tanken på å gjøre noe som helst er et helt ork! Forunderlig.

Avsporing

Jeg satte ut i fin stil i dag tidlig: Ut med tepper, frem med støvsuger. Musikken på øret(hurra for 512mb minnekort!) og *svosj* støvsugingen var gjort på null tid. Så skulle jeg bare, jada skulle bare, sjekke meldinger og fikk en melding på msn. Så langt, så vel egentlig, jeg hadde jo kaffepause. Men så skjedde avsporingen! Jeg oppdaget at det fantes nye gratissmilier til msn og ble sittende å bla for å finne dem. *oppgitt* Jeg har ørten smilier jeg aldri får brukt og like mange som irriterer vettet av meg fordi de dukker opp i hytt og gevær, men likevel kan jeg ikke la være å finne flere! Kaffen ble kald også!

Mandag - igjen

Årets fiskekonkurranse er overstått. Ingen store fangster, mye regn og mye koselig samvær med rare og mindre rare diskusjoner. Hele familien Sneltvedt med svigerbarn og barnebarn har vært på tur :-)

I dag er det grått og trist og jeg har vært ute og gått en tur. Jeg skulle "måle" hastigheten min, så jeg gikk nok litt for hardt på en stund og klarte rundt 6 km/t. Det er ikke så lett å måle nøyaktig når man bare har målt opp avstanden med bilen, men sånn ca. Etterpå gikk jeg 2 km/t. Hahaha. Jeg tilbakela iallfall avstanden på 5 minutter mindre enn i forrige uke.

Føler jeg meg frisk og opplagt og i kjempegodt humør som det ble reklamert med på God Morgen Norge i dag? NEI!!

Nå skal jeg tusle og kle meg om, kjøre og hente nytt minnekort til mobilen min og så skal jeg lure meg ned i en krok med boken Linda har sendt meg: "Paradiso" Av Tove Cecilie Fasting. Hun har skrevet boken Hellas, folket, maten, høytidene året rundt og den er så morro å lese at jeg gleder meg til å ta fatt på den neste som handler om hennes liv i en gresk landsby. Da blir det nok en frisk og opplagt dag, tenker jeg :-D

Fillern! Jeg har lovet ungene lapskaus til middag i dag. *forandre planene* Butikk, middag, bok.

Maler i huset!

Rekekvoten ble brukt opp i forrige uke, så nå har gubben "fri" frem til 1. september og har begynt å friske opp malingen i huset! Gangen er malt, dørkarmene er malt og nå har han gått til angrep på dørene :-D Er jeg heldig, får han ånden og maler opp kjøkkenveggene igjen også *krysse fingrene*. Om ikke jeg kan male? Joda! -men gubben trenger sysselsetting, så dette er helt utmerket. Hva jeg gjør? Sviver rundt og vasker tøy og slike hverdagslige sysler. Og går!

Jeg har gått en snau times tur i dag også. Denne gangen trasket jeg rundt på grusveiene i skauen, på kryss og tvers for mest mulig å unngå asfalt. Mye bedre for beina! Musklene skriker ennå, men ikke like høyt, så enten gikk jeg annerledes i dag, eller så begynner det å virke! Jeg trenger å bli bedre for å holde tritt med resten av gjengen på skiturene i vinter. Tidligere har jeg jo hatt Nikolai å gå samme med, men han løper jo før alle sammen snart! :-D

Nå skal jeg snart begynne å pakke ting og tang for helgens hyttetur, tenker jeg. Det er fiskekonkurranse på Bortelid i helgen og hele familien Sneltvedt med barn, svigerbarn og barnebarn skal være med! Kanskje får vi noen fisk også...

Sopptur er fin trim!

Nikolai og jeg har vært på sopptur! Vi fant ikke en eneste sopp, men vi gjorde litt av en fangst likevel! Barnåler og lyngtuster i strømpene, flått(æsj!) og fin, grønn mosedått er noe av det vi kom hjem med!

Jeg må si jeg er imponert over stedsansen vår! Vi bommet bare med 500 meter, elns, og kom tråkkende ned i hagen til naboen. Rett skal være rett: Nikolai ville bestemme veien, men mora mente at vi heller burde gå hit. Eller dit... Kanskje hadde vi hatt stødigere kurs om jeg ikke hadde blandet meg inn!

Det ble iallfall en god halvtime med *pust pes* trim. Oppover fjell og nedoverfjell. Over greiner, under greiner, gjennom buskas og over grasstuster i upløyd jorde. Fra grasstust til grasstust så og si... *sjekke bukselinningen*
Dette lover bra for ferien, tror jeg!

Bukselinninger

I sommer var jeg på Chios i 2 uker. I løpet av de 2 ukene spiste jeg meg opp 3 kilo, minst! Hovedsaklig på Agyra sikkert. De kiloene har vist seg litt vanskelige å bli kvitt, og nå som jeg skal tilbake igjen, må jeg gjøre noe. Jeg må rydde plass bak bukselinningen til nye kilo! Eller iallfall plass nok til å gå med tøyet uten å holde pusten heele kvelden! *gisp*

Desperate mål gir desperate handlinger, så i dag har jeg "fossgått" igjen. Til takten av mymymy, pump it up, hollandback girl etc. Jeg gikk så musklene bad om nåde og knollen var rød og varm, men med luft nok igjen i lungene til å snakke med folk underveis. Jeg er faktisk litt veldig fornøyd med meg selv. Dette var den 3. turen på fire dager! Tror nesten jeg skal gjenta meg selv noen uker fremover jeg, og se om det har noen effekt!

Men da må jeg ha tak i flere sanger med hurtigtakt, for det ble litt ensformig med de tre i 45 minutter! Jeg bestilte like godt et 512mb minnekort fra Komplett også jeg. Så får jeg flere sanger å bla forbi for å finne dem som egner seg til marsjtakt. Lurt!

Lichen Ruber Planus?

I natt jaktet jeg mygg, så da jeg stod opp og klødde noe forskrekkelig i den ene håndflaten, trodde jeg det var myggstikk jeg klødde på. -Helt til jeg fikk øynene opp litt. Blemmer! Det forklarer vel hvorfor det var litt sårt å klø på dem og neglene liksom "hektet" seg fast. Nærmere kikk avslørte bobler på håndleddet også. Jaja, vente å se. Som huset ser ut her nå, kunne vi sikkert trenge en kortisonkur eller fem...

Jeg skal til Chios!

Ok, det er fortsatt en måned til avreise, men siden sist helg har jeg tatt meg selv i å gå rundt og nynne inni meg: Jeg skal til Chiioos! Med andre ord: den dårlige samvittigheten er borte. Takket være familien, selvfølgelig! De jubler kanskje ikke, men de klager ikke over at de ikke får være med heller. Og gubben snakker som om det at jeg reiser på husmorferie er en helt hverdagslig sak, liksom! Jøss, jeg er heldig! Jeg skal til Chiiooss! :-D

Jeg skal til Chios!

Ok, det er fortsatt en måned til avreise, men siden sist helg har jeg tatt meg selv i å gå rundt og nynne inni meg: Jeg skal til Chios! Med andre ord; den dårlige samvittigheten er borte. Takket være familien, selvfølgelig! De jubler kanskje ikke over turen, men de klager ikke over å ikke få være med heller. Og gubben snakker som om det at jeg reiser på husmorferie er en helt hverdagslig sak, liksom. Jøss, jeg er heldig! :-D Jeg skal til Chiiioos!

Ole Brumm

"Brumm begynte å føle seg bedre til mote. For når man er en Bjørn med Bare Liten Forstand, og man Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den."

Med musikk på øret

Det er godt å gå med musikk på øret! Man kan gå så svetten spruter og musklene skriker om nåde, eller man kan lunte avsted. I dag har jeg gjort mest av det første. Det skal ikke så mye til, skal jeg være ærlig! Altså: Jeg har gått til takten av "My-my-my", "pump it up" og en rekke andre sanger med futt i. Man går ett-to-ett-to selv om musklene skriker. Den er grei!

Det er verre når det sniker seg inn sanger som ikke holder marsjtakt, og man sliter for ikke å falle over i andre rytmer. En-to-kvikk-kvikk-en-to-kvikk-kvikk... Tenk om jeg hadde! -Og noen hadde sett meg, før jeg så dem, blind og døv for omverdenen som jeg var! Jeg merket ikke en gang bilen. Ikke før jeg kjente lufttrykket av den da den blåste forbi og gav meg midlertidig hjertestans.

Siden jeg kom hjem fra turen min har jeg viet mesteparten av tiden til å forsøke å mekke spillelister på Nokia 6230-en min. En for speedgange(nåja), en for hurtiggange og en for "nedgåing" var planen. Hadde jeg bare fått det til! Jeg fikk til en liste, men skulle bare(skulle bare... Det er verdt en egen post en gang) forsøke en annen, raskere metode. *bah* Nå får jeg ikke en gang telefonen og maskinen til å snakke sammen. Hah!

Vrang morgen

I dag bestemte Nikolai seg for at han ikke skulle på skolen. Hvorfor? Fordi han ville gå med gårsdagens genser, som var skitten. Han gikk på blåbærtur med den! *sukk*

I stedet for en fredelig frokost, ble det diskusjon over en genser, poden forsvant opp på rommet og annonserte at der ble han! Jeg, trøtt etter en mer eller mindre søvnløs natt, erklærte at det var greit det, da fikk han bare bli hjemme fra skolen da, til de hentet ham. Veldig pedagogisk. Jada. Så flink. Hahahahaha.

Nuvel, det virket på en måte, for da jeg hadde gitt opp, bestemte han seg lettere irritert og triumferende for at han skulle kle seg og spise frokost. Siden forløp morgenen helt greit. Vi klemte og pratet sivilisert med storebror og Thomas i nabohuset mens vi ventet på bussen.

1. skoledag

Sitter her og venter på at Nikolai skal komme hjem med skolebussen. Han tok bussen inn også, med oss kjørende etter i bil. Først var det navneopprop, utdeling av navneskilt og presentasjon av lærere i klasserommet. Så litt dekorering av navneskilt til knaggen i garderoben, før det var på tide å gå til samlingen i hallen hvor ny rektor, nye og gamle lærere og nye elever skulle presenteres for hverandre.

Han tok seg en tur ut av gruppa etter at 1. trinn ble dratt opp for å vises frem for hele skolen, og holdt seg for seg selv en stund, men ellers gikk det bra, synes jeg. -Men jeg måtte bære navnelappen... også tilbake til klasserommet og mer tegning. Vi ble på skolen et par timer, til han forsvant ut med fadderne og syntes det var greit at vi gikk.

En time senere:
Gutten som gikk av bussen hjemme hadde vokst og blitt stor skolegutt, det er sikkert! Det var noe å vokse på det, å ta bussen alene!

Duppeditter og dingsebomser

Hva er det med duppeditter og dingsebomser som gjør dem så fristende?

Når jeg en sjelden gang skal gå til anskaffelse av nye dingser, blir jeg helt blendet av hvor mange duppeditter og dingsebomser disse dingsene har, og glemmer alt som heter fornuft. Dessverre lever ikke lommeboka opp til denne dilla, eller kanskje heldigvis, ellers måtte vi vel ha bygd på huset! Slik som det er , har jeg ikke råd, så jeg begrenser meg for det meste til å sikle.

En dingseboms, eller rettere sagt tre, har jeg likevel latt meg kjøpe. Nemlig mp3-spilleren, minnekortet og radioen i mobiltelefonen min. Jeg ringer ikke så ofte, men det var himla kjekt med musikk og radio på kjøpet siden telefonen stort sett alltid er med likevel. Så slipper man flere dingser, hvilket høres helt feil ut, siden dingser er moro og man aldri kan få nok av dem, men likevel: Lommer har begrenset plass!

Dessverre kjøpte jeg en Nokia 6230, en helt utmerket telefon forøvrig, men nå har det jo kommet en i med enda flere og bedre dingsebomser. Og enda verre: En Samsung og en Sony Ericsson som kan slå min lille 6230 ned i støvlene! Akk!

Duppeditter og dingsebomser

Hva er det egentlig med meg og dingser? Jo flere funksjoner de har, jo mer spennende er de!

Morgenstund

Solen står ikke rød og rund, men jeg har iallfall kaffe, og godt er det, for deler av meg er visst ikke våken ennå!

Jeg er hoven i kroppen igjen og kan ikke komme på noe annet enn at det skyldes de to brødskivene jeg spiste i kveldingen. Jada, jeg vet det! Det er min egen feil når jeg er så dum! Det var bare en forklaring på hvorfor jeg er så trøtt. Dessuten må jeg jo skrive _noe_ og kan ikke skrive om overdosering av rødvin hvert år. Heldigvis.

Det vaker to gutter rundt her og venter på at vi skal reise og kjøpe bursdagsgave til Mats, blant annet. Jeg skal hamstre grønnsaker til salat opp og salat i mente, så morratrynet mitt blir litt bedre heretter. -men først skal her støvsuges og slike morsomheter...

Alt og ingenting

Jeg begynner å finne veien i denne blogge-greia og har endelig fått mannet meg opp til å myse meg vei gjennom kodene og forandret litt i sidestolpen. Ergerlig nok finner jeg ingen måte å forandre profil-biten på, men det er ikke min feil. Helt sant!

Nå gakker jeg ut og henlegger meg litt i solen i håp om å få frisket opp den lille brunfargen fra i sommer. Jeg vil jo helst bevare den, slik at jeg ikke lyser opp stranden på uønsket måte på husmorferien!

Jeg, en blogger?

Jeg undres... Er jeg egentlig en blogger?

Det eneste jeg har å by på, er meg selv og min lille verden, men er jeg klar for det? Er jeg klar for å f.eks brette ut hvordan et par glass rødvin for mye i fjellheimen førte til at jeg syntes det var himla koselig å ta en telefon til chiosvenner. -Klokka ett på natta! Sier loggen. Selv syntes jeg det var tidlig!

Skjebnen stod meg bi, får man si, for mine venners telefon nektet å slippe meg gjennom, mens den hylte som en faxmaskin på hva-vet-jeg... Rødvin?

Lørdagen ble tilbragt med litt forsiktig soling på verandaen mens resten av familien tråkket innover fjellet på jakt etter fisk og multer.

Det kribler i tærne av spenning - og vann

I dag stod jeg opp med hovne fingre og bein. Igjen. Fordi jeg lurte meg selv til å tro at et par skiver brød til kveldsmat ikke gjorde noe. Igjen. På tide å ta kroppen på alvor!

På skrivebordet mitt, i *skalbetaleklypa*, står en billett fra Lilleput Reiser. Selv om samvittigheten fortsatt gnager litt, har jeg iallfall begynt å glede meg. Veldig! En hel uke skal jeg være "bare Marianne". Ikke mamma, ikke kjærring, bare Marianne. Det har ikke skjedd mange ganger de siste 20 årene, og bare _en_ gang i en hel uke i strekk! Eller, det var egentlig to uker. Det var bryllupsreisen vår. -men det er en helt annen historie :-D

Barndommens drømmer

Jeg satt og lekt meg litt med designet på bloggen, la inn og tok bort ting og tang fra profilen min, da jeg oppdaget at jeg er født i slangens år. Det fikk meg til å tenke på barndommens drømmer.

Da jeg var barn drømte jeg stadig at jeg gikk ut og fant gårdsplassen krælende av slanger. Og dett var dett! Ingen angst, ingenting. Jeg, som smekker igjen en bok fortere enn man kan si "bløtkake med jordbærkrem" dersom det dukker opp et slangebilde! Jeg husker spesielt godt et bilde i en bokserie av Disney; slangen var diger og gapte mot meg på glanset papir. *klask*

Jeg hadde en drøm til: Jeg var tilbake til bøgda der jeg bodde mine første år, oppe på en knaus i en fjellskjæring, og fløy! Seilende som Peter Pan rundt i mitt forhenværende nærmiljø med statister fra både Skien og Kristiansand. Og sauer!

Akkjah, det var gode drømmetider det! Den eneste drømmen jeg husker fra voksenlivet husker jeg ikke egentlig. Alt jeg husker var at jeg var rasende på gubben, i drømmen altså, og våknet av at jeg drasset til og ga ham et skikkelig spark bak.

Nuvel...

Jeg aner ikke hva dette blir til, kanskje ikke til noe, men det burde kunne være en fin plass å legge fra seg litt pludring om både det ene og det andre.

Inntil nå har jeg lempet pludringen min på news, på de mest passende og upassende grupper, men her trenger jeg ikke å lure på hvor jeg skal slenge det, det er bare en plass. Og enda bedre: Ingen kan si at jeg har lagt det feil! *puh* Jeg tror nesten jeg liker blogging allerede jeg!