Jeg begynner å få reisefeber! Det er rart å bare skulle pakke til seg selv og kun trenge en håndveske på flyet og ikke en sekk full av ting og tang... Det blir rart å reise alene også. Jeg har jo ikke vært alene der siden bryllupsreisen.
Gåingen jeg bedriver er selvfølgelig også en del av reiseplanleggingen. Linningene var så merkelig trange etter forrige tur, så her må noe gjøres, ellers tillater ikke linningene at man legger innpå av alle godsakene på Agyra denne turen! ;-) Dessuten er det litt kjipt å gå og holde pusten i en hel uke fordi tøyet ikke passer. *knaske gulrot*
Til alle dem som allerede har fått vedlagte postkort minst en gang, kanskje flere: Unnskyld! Men her kommer det altså igjen; Megas Limionas. Vår "by" på Chios. Og for dem som ikke kjenner stedet; Vi, Gun Kristin, Jan, Helge og jeg, skal bo helt til venstre i bildet, i de rosa bygningene.
3 kommentarer:
'alene' ?? på bryllupsreisen? Alene som i 'uten barn'? Eller?
Alene som i "helt alene". Altså, vi hadde vært samboere i 6 år. Da som nå var vi ikke helt enig i hvor lang en vellykket ferie er, derfor mente gubben at vi kunne bestille en ferie hver. Han kunne bli en uke og så kunne jeg bli så lenge jeg ville. Nå bestilte vi kun _en_ uke til begge, men reiseselskapet lokket med ledige plasser på senere avganger, så *vips* og masse stress i siste liten(vi hadde bare _en_ koffert f.eks og jeg fikk ikke bestemt meg), så ble Marianne igjen på Chios alene i 2 uker :-D
Jeg ble så godt passet på! De vekslet mellom å ikke fatte at jeg ble igjen alene frivillig til å tro at jeg ble sviktet på selveste bryllupsreisen, tror jeg kanskje. Jeg tenkte ikke så mye over det den gang, det er funderinger som har dukket opp i etterkant.
Litt morsomt er det jo da, at jeg sendte mail til reiselederen i sommer og var sikker på at når jeg identifiserte meg som "hun som ble igjen på bryllupsreisen", ville hun umiddelbart huske meg. -men den historien hadde hun glemt til tross for at de stilte med bussen på hotellet for å hente oss og dro til flyplassen uten oss. -Fordi jeg ikke kunne få bestemt meg for om jeg skulle være med bussen eller ikke.
Jaja, selv når man tror at man har gjort inntrykk, har man det ikke!
Aha. Vellykket er jo best! :-D
Legg inn en kommentar