Rart hvordan det går

Denne uken har vært opp og ned. Først får man beskjed om at man ikke har noe i skisporet å gjøre for der skal de være, nesten iallfall, og så får man beskjed om om begå selvmord så det blir mer luft til andre. Hva er det med folk for tiden egentlig? Jaja, det fantes surpomper før også sikkert, og man kan vel ikke gjøre annet enn å synes synd på dem. Spesielt på folk som har huet skrudd på på en sånn måte at det å be andre ta livet av seg inngår i diskusjonstekninkken.

Så prøver man å børste det av seg og heve seg over det, men det er der likevel, og så lenge denne postingen oppstår, betyr vel det at uberørt er man jo ikke, men hva er man egentlig? Såret? Nei, egentlig ikke, kanskje mest forundret. Og litt i sjokk. Og en bitteliten klype moret(heter det det på norsk?).

Jaja, det er ikke hver dag det er så mye æksjn i mitt liv, hverken her eller der. Faktisk har det aldri skjedd. Håper det blir lenge til neste gang også.

Ryddeånden

Nikolai har, ganske overraskende tidligere ryddekarriere tatt i betraktning, fått ryddeånden. Og da mener jeg skikkelig rydding, ikke sånn "skyfle ting opp fra gulvet og lempe dem nedi en kasse eller opp på en hylle". Neida! DVD-filmer står pent linet opp i hyllen, puter og bamser pent linet opp på brisken og cd-platene er behørig sortert i holderen. *dån* Jaja, Han tar vel etter moren. *kremt*

Søndag morgen, tepper og lille kylling

Jeg sitter her og beundrer de nye gulvteppene våre. 2 stk beige ulltepper, ett i hver stue. Det ble faktisk veldig mye lysere enn med de gamle, sliten mørke vi hadde! Selv mor har nå ikke like akutt behov for å male panel!

Ellers? Nikolai og jeg var på kino i går og så lille kylling. Morsom innimellom, men mest morsom for oss som har levd litt lenger enn målgruppen tror jeg. Det var en del sang, på engelsk av typen musical som ungene sikkert ikke skjønte. Og hyperventilering i papirpose er morsomt, men kanskje litt over hodet på en 7-åring? Men moralen tok han. Det _var_ sant, han _fikk_ himmelen i hodet. To ganger!