Et innlegg som skulle være om mandager, men som sporet av til å handle om vann i flere varianter.
Først den hyggeligste varianten av dem alle; vannet på Chios! Det
er så turkisblått vann og så blå himmel. Faktisk enda mer enn på bildet, men fotografen var ikke bedre den dagen.
Men det var denne mandagen. Ungene er vel avgårde til skolen med bussen, søppeldunkene er kjørt ut til veien, frokosten ryddet bort og kaffen er i koppen. En helt vanlig morgen uten så mye som det minste spenning i luften, hvis man ikke regner med spenningen over hvor lenge de mørke skyene skal henge der oppe før de begynner å slippe sin last. - Og da kommer man til vann nummer to; regnvær. Om
det vannet er det ikke så mye å si. Jeg liker regnvær og jeg kan ikke fordra det. Det finnes regnvær og det finnes
regnvær. Sånn er det med den saken.
Så har man slikt vann som samler seg i kroppen. Det er det verste vannet av dem alle! Ja, jeg vet at man må ha det for å leve, men man trenger ikke ha det i så store mengder at man ser ut som en kulefisk! -Bortsett fra at kulefisken er rundere og penere.
I begynnelsen av uka spiste jeg ufrivillig(ingen merking av gluten og melk på produktet) noe jeg ikke skulle ha spist. Deretter este jeg så fort ut at man sikkert kunne ha sett det, hvis man gadd å sitte og se på. At jeg ikke husket å ta et bilde av kulefiskføttene mine med bittesmå coctailpølser montert i fronten! hrmf. Visualiser en oppblåst engangshandske, så er du kanskje i nærheten av noe.
Bældrikking(neida, ikke så mye at jeg stod i fare for å krepere) av vann hjalp meg til å bli kvitt noe, men ikke nok. Etter fire dager med rullegardina nede og ugg i hele kroppen ringte Marianne til legen. Takket være snill doktor med resept for vanndrivende piller er vanninnholdet i kroppen min redusert med et par kilo i løpet av helga.
Det
er mandag morra blues, men den er slett ikke så verst, tatt i betraktning av hvor kjip den kunne ha vært!
Det var Polyannametoden sin det, tenker jeg! - Og der dumpet skyene lasten sin.
