I dag stod jeg opp med hovne fingre og bein. Igjen. Fordi jeg lurte meg selv til å tro at et par skiver brød til kveldsmat ikke gjorde noe. Igjen. På tide å ta kroppen på alvor!
På skrivebordet mitt, i *skalbetaleklypa*, står en billett fra Lilleput Reiser. Selv om samvittigheten fortsatt gnager litt, har jeg iallfall begynt å glede meg. Veldig! En hel uke skal jeg være "bare Marianne". Ikke mamma, ikke kjærring, bare Marianne. Det har ikke skjedd mange ganger de siste 20 årene, og bare _en_ gang i en hel uke i strekk! Eller, det var egentlig to uker. Det var bryllupsreisen vår. -men det er en helt annen historie :-D
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar