27 mars 2006
I kjelleren!
For første gang i mitt liv har jeg møtt et menneske som har klart å drive meg helt ned i kjelleren! Da jeg samlet meg og snakket med vedkommede om det, havnet jeg jammen nesten like langt nede i kjelleren igjen, enda jeg denne gangen var forberedt og hadde stålsatt meg! For et forferdelig sted å være!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
i alle dager! da får du ta tak i hånda mi så skal jeg hjelpe deg opp igjen c",)
Takk :-D
Hva er du du driver på med, Marianne? Du skremmer jo folk.
"Havnet i kjelleren" - "et forferdelig sted å være".
Man har ofte mye rart i kjellere, vet du. Også når man snakker i billedlige termer. Ikke minst da. Fordi vi har med oss alt hele tiden, vet du. Hele den mentale pyramiden vi har bygget opp underveis. Og pyramider rommer som kjent mest lengst nede. Det er der nede vi finner de fleste og største nøstene, når vi skal nøste ut svaret på hvem vi er, hvorfor vi er som vi er, og slikt.
Tror jeg. Der nede ligger lagret basisformasjonen om oss, alle basisrefleksene og alle kimene til alle nykkene, lastene og dydene. Så et kjellerbesøk i ny og ne er ikke så dumt - egentlig.
Er det det som har skjedd? Sklidd ned kjellertrappa? Dyttet?
Noen ganger, i såkalte "kriser", oppleve at de øvre lag av den mentale pyramiden vi har bygget, forsvinner som en luftspeiling. Vi ramler nedover i pyramiden. Til slikt vi har glemt. Og kan til og med - plutselig - føle og tenke som om vi var ... et eller annet, 11 år, kanskje. Inntil vi får hele konstruksjonen på plass igjen.
Tror jeg. Er ikke sikker. Men jeg er helt sikker på at alt er uendelig mer komplisert enn det virker.
Dette til orientering.
;)
Takk for orienteringen Erik. Det var omtrent slik det var. Jeg ble dytta ned kjellertrappa. Brått og brutalt og helt uten å se det komme! *sukk* Men jeg kavet meg opp igjen, så det er bra nå :-D
Legg inn en kommentar