Katter - eller iallfall en av dem!

Sofus, vår buskete, sorte "lille" kastrerte hannkatt har hatt et problem: Han går til neste nabolag og blir der til han blir hentet. Enten det tar en, to, tre, fire, fem eller flere uker, tror jeg. Lenger enn fem har jeg ikke ventet. Han snur ikke og går hjem igjen. Neida! For å bevise for vedkommede som eier huset han har beleiret det siste halvåret at han ikke rømmer hjemmefra fordi han ikke vil være hos oss, har jeg stoppet bilen, gått ut og holdt døren åpen. Katten kommer luntene, med allverdens god tid, og rusler inn i bilen for å være med hjem. Ikke det at hun har ytret noe i den retning altså, men hun må jo begynne å lure når katten kommer flyttende inn i hagen hennes og ikke vil gå hjem igjen!

I den senere tid er det jeg som har hatt et problem: Katten går ikke ut i det hele tatt! Og går han ut, er det bare en liten tur og slett ikke for å gå på do nei! Kattedoen som stort sett har fått stå ubrukt tidligere, er nå blitt målet når katten kommer pilende inn døra etter å ha luftet seg ute i snøen. Og jeg synes plutselig at en katt er mer enn nok, ellers takk!

Nå hadde jeg tenkt å illustrere dette innlegget med et bilde av lillepusen,men jeg kan ikke huske hvor jeg så kameraet sist, så det får bli når kameraet dukker opp. Da har jeg sannsynligvis glemt hvorfor jeg lette etter det forresten, så ikke ha for store forventninger!