Om blekkspruter og phytagoras

Ofte på nettet kommer man over noen som liker å operere med mer enn ett kallenavn. -men de gjøre en litt dårlig jobb med å skjule seg. Noen gjør en så dårlig jobb at selv jeg, som er så dårlig på å avsløre hvem som er hvem at jeg har gitt opp og bare slår meg til ro med at hvem er noen andre, ser hvem de er. En slik har jeg vært ute for i det siste. Det tok ikke lang tid før jeg så at x og y har samme skrivestil. Når det i tillegg drysset likelydende hint om både x og y, var ikke saken så vanskelig lenger og svaret var klart: x=y. I går satt xy og gliste godt i skjegget, tenker jeg, og koste seg med at vi har latt oss lure. Og jeg spilte med. -men dersom det noen gang kommer opp i fremtiden hvem som lurte hvem, ville jeg bare dokumentere det her. Det er tross alt ikke hver dag jeg avlører noens cover, så da skal jeg jammen ha æren for det dersom ære skal deles ut ;-) Altså blekkspruter og phytagoraser har slett ikke så lite til felles.

Et nytt og bedre liv - igjen

Jeg var så flink! La om til Fedon-kost og kuttet spesielt ut brød, ble frisk og rask i hele meg og gikk ned mange kilo helt uten å gjøre noe mer. Enda flere ble det da jeg ble enda flinkere og begynte å spasere tur.

Så skal det bare en bitteliten grasstust til i form av en brødskive eller to når man ikke har alternativer for hånden, og så er det gjort! De siste månedene har jeg falt tilbake til litt gamle vaner og spist alt for mye "nei-mat", spesielt brød. Resutat: Hovne, stive fingre, sokkemerker på beina, opp noen(mange) kilo i vekt, trøtt, tiltaksløs og med dårlig hud i ansiktet. På news forleden var det en som brukte ordet burugle og da tenkte jeg "Ja! Det er meg!"

Nå skal det på skinner igjen! Jeg har klart å kutte ut brødet og forsøker å spise meg opp til der jeg var. Vekten har gått ned med en kg(vann antar jeg) på noen dager, så jeg føler meg på rett spor :-D

Katter - eller iallfall en av dem!

Sofus, vår buskete, sorte "lille" kastrerte hannkatt har hatt et problem: Han går til neste nabolag og blir der til han blir hentet. Enten det tar en, to, tre, fire, fem eller flere uker, tror jeg. Lenger enn fem har jeg ikke ventet. Han snur ikke og går hjem igjen. Neida! For å bevise for vedkommede som eier huset han har beleiret det siste halvåret at han ikke rømmer hjemmefra fordi han ikke vil være hos oss, har jeg stoppet bilen, gått ut og holdt døren åpen. Katten kommer luntene, med allverdens god tid, og rusler inn i bilen for å være med hjem. Ikke det at hun har ytret noe i den retning altså, men hun må jo begynne å lure når katten kommer flyttende inn i hagen hennes og ikke vil gå hjem igjen!

I den senere tid er det jeg som har hatt et problem: Katten går ikke ut i det hele tatt! Og går han ut, er det bare en liten tur og slett ikke for å gå på do nei! Kattedoen som stort sett har fått stå ubrukt tidligere, er nå blitt målet når katten kommer pilende inn døra etter å ha luftet seg ute i snøen. Og jeg synes plutselig at en katt er mer enn nok, ellers takk!

Nå hadde jeg tenkt å illustrere dette innlegget med et bilde av lillepusen,men jeg kan ikke huske hvor jeg så kameraet sist, så det får bli når kameraet dukker opp. Da har jeg sannsynligvis glemt hvorfor jeg lette etter det forresten, så ikke ha for store forventninger!

Chios!

Denne uken har jammen vært spesiell! Full av Chiospludrerier i alle bauger og kanter på nettet. Både på forumet Diskuter Hellas (stikk innom om du ikke har vært der alt!) og via mail med gamle og nye bekjentskaper. En av de nye, Turid, bor og har galleri på Chios. Sjekk det ut! Det skal iallfall jeg gjøre neste gang jeg kommer ned!

Uken har vært så spesiell at jeg slett ikke har kommet på å gjøre mine plikter i heimen sånn uten videre. Ok, det ser ikke så ille ut her. Litt "dagens rydding", så blir det bra. Jeg har faktisk både støvsuget, vasket tøy, vasket bad, laget mat... Selv om det føles som om jeg ikke har tatt ut huet av skjermen annet enn om kvelden for å legge meg. Satser på at det går over snart og stabiliserer seg til normal(for meg) nettaktivitet :-P

Rart hvordan det går

Denne uken har vært opp og ned. Først får man beskjed om at man ikke har noe i skisporet å gjøre for der skal de være, nesten iallfall, og så får man beskjed om om begå selvmord så det blir mer luft til andre. Hva er det med folk for tiden egentlig? Jaja, det fantes surpomper før også sikkert, og man kan vel ikke gjøre annet enn å synes synd på dem. Spesielt på folk som har huet skrudd på på en sånn måte at det å be andre ta livet av seg inngår i diskusjonstekninkken.

Så prøver man å børste det av seg og heve seg over det, men det er der likevel, og så lenge denne postingen oppstår, betyr vel det at uberørt er man jo ikke, men hva er man egentlig? Såret? Nei, egentlig ikke, kanskje mest forundret. Og litt i sjokk. Og en bitteliten klype moret(heter det det på norsk?).

Jaja, det er ikke hver dag det er så mye æksjn i mitt liv, hverken her eller der. Faktisk har det aldri skjedd. Håper det blir lenge til neste gang også.

Ryddeånden

Nikolai har, ganske overraskende tidligere ryddekarriere tatt i betraktning, fått ryddeånden. Og da mener jeg skikkelig rydding, ikke sånn "skyfle ting opp fra gulvet og lempe dem nedi en kasse eller opp på en hylle". Neida! DVD-filmer står pent linet opp i hyllen, puter og bamser pent linet opp på brisken og cd-platene er behørig sortert i holderen. *dån* Jaja, Han tar vel etter moren. *kremt*

Søndag morgen, tepper og lille kylling

Jeg sitter her og beundrer de nye gulvteppene våre. 2 stk beige ulltepper, ett i hver stue. Det ble faktisk veldig mye lysere enn med de gamle, sliten mørke vi hadde! Selv mor har nå ikke like akutt behov for å male panel!

Ellers? Nikolai og jeg var på kino i går og så lille kylling. Morsom innimellom, men mest morsom for oss som har levd litt lenger enn målgruppen tror jeg. Det var en del sang, på engelsk av typen musical som ungene sikkert ikke skjønte. Og hyperventilering i papirpose er morsomt, men kanskje litt over hodet på en 7-åring? Men moralen tok han. Det _var_ sant, han _fikk_ himmelen i hodet. To ganger!

Endelig tilbake! - Og litt mye reisesnakk.

Jeg har omsider somlet meg til å finne frem passordet og fått logget meg inn på bloggen igjen. Jula er vel overstått og jeg håper ikke folk er helt desperate etter å få høre nytt om jul og nyttår på fjellet, for jeg har helt andre ting å tenke på for tiden!

Jeg er nemlig opptatt med å kjede meg! Jeg kjeder meg slik at folk som ikke svarer meg på msn, sikkert fordi jeg legger inn melding til dem selv om de er borte, snart får besøk av meg gjennom ledningen fordi jeg er lei av å vente!

Og mens jeg kjeder meg, venter jeg så godt jeg kan(Og det har vi jo alt sett ikke er noe å skryte av). Jeg venter på svar fra dem som ikke svarer og på svar fra dem som ikke skjønner at jeg venter. På informasjon.

Er det noen mening i å starte et nytt reiseselskap til Chios uten å legge ut web-siden med en gang da? Kommer om få dager, skriver de. Jeg har ventet på den siden siden før jul! *hmf*

Det er nå enda en ting at jeg drives til vannvidd av denne ventingen. Tenk alle kundene de risikerer å gå glipp av! Har de ikke sett at fryktelig mange bestiller billettene sine på nett i år? Til og med de godt voksne. Jeg leste det i går på http://www.computerworld.no/index.cfm/fuseaction/artikkel/id/56604. Fire av ti reiser booket i 2006 ble booket på nettet melder Startour. Og fortsatt ligger siden bare parkert uten noen info av noe slag. *hmf*

Nei, nå ble jeg nesten så engasjert at jeg sluttet å kjede meg, og det ville jo være ille, så det er best jeg tenker på noe annet. Vaskemaskinen!

Jula er nesten i hus

Jeg dro på sjopping i dag. Og i løpet av 3,5 timer hadde jeg dusjet og stelt meg, kjørt til senteret, sjoppet nesten alle gaver og kjørt hjem igjen. Det kaller jeg effektivt! *stolt*

Hurra for julekataloger og litt planlegging i form av detaljert handleliste! Nå mangler bare 3 ting, og de burde gå smertefritt i løpet av morgendagen :-D

Juleforviklinger

Noen ganger er det bare som utgjort hvordan det kan surre seg til, synes jeg. Mangel på kommunikasjon sikkert. Eller dårlig kommunikasjon. Det ser ut som om det sosiale høydepunktet i desember ble helgen som var. -men det er jo ikke dårlig, egentlig! Den var jo kjempebra!

Julen kan jo bli fin den, selv om den ikke blir folksom. *glede seg* Må bare få kjøpt noen julegaver snart!