Chios

Litt flåsete av meg i snøinnlegget nedenfor, for jeg tror jeg trenger Chios. Når som helst :-D Likevel, det er kjekt når snøen laver ned tørr og fin og lyser opp i tilværelsen! Jeg tar gjerne en tur til Chios, når som helst, men det finnes heldigvis lyspunkt her hjemme også!

Nå for tiden blir jeg virkelig minnet på Chios dag ut og dag inn med arbeidet for Xiotel. Kanskje jeg liker selvpining? Arbeidet er iallefall moro! Jeg lærer en masse, litt om Chios også faktisk, og det er godt å gjøre noe helt annet enn det jeg vanligvis gjør.

Hvis noen er på jakt etter leilighet i gangavstand fra en av de peneste(helt subjektivt) strendene på Chios, må de bare si fra!

Her nede satt vi en uke i mai et år og nøt roen, bølgene som skvulpet mot stranden og en fantastisk flott utsikt til fullmånen og båten som gled forbi på sin vei mot Aten.

Turen etterpå hadde de bare bosted i Megas Limnionas ledig, og siden har det, også helt subjektivt, vært vårt hjem på Chios, men Agia Fotini har fortsatt en høy stjerne hos meg. Det er og blir en av de flotteste strendene på Chios!

Her kan selv mor ligge med maske og kikke på småfiskene. Elegant *host* duppende med hodet ned og baken over vann ;-)

Bildene er tatt i begynnelsen av juli og som man kan se, trenger man ikke akkurat tråkke over naboen for å komme til vannet!