Jeg, en livredder?

I dag oppdaget jeg at siklidene mine hadde tatt med seg yngelen(ja, de har klekket) bort til pumpa. En stund senere var de borte. Spist av pumpa. Skjer stadig vekk. Marianne trår til som livredder, stenger av akvariet, plukker ut pumpa og øser alle de søte bittesmå over i et litermål. Deretter ble de satt varsomt ned i akvariet hvor de ble samlet sammen av foreldrene og gikk i dekning i krukka. I ca. 5 minutter. Sist jeg så dem, drev de og rotet rundt pumpa igjen, så de er antagelig alt på plass inni der.

Jaha? Gjør de det med vilje? Det er kanskje mindre stressende enn å passe på at de ikke blir spist? Eller er de bare dumme? Jaja, så får de være inni der da, sikkert. Mat havner det jo der også. Heller to siklider som passer på pumpa, enn to siklider som kjeppjager og biter alle de andre.

Hurra, jeg skal bli bestemor!

Det er søte, små egg på veggene i krukken som palettene har okkupert! Å så moro!

Gamle besettelser blir som nye.

Sist jeg postet kræsjet hele blogger, så nå er jeg spent :-D

I sommer hadde jeg overnattingsgjester i akvariet i forbindelse med at naboens akvarium ble knust av ubudne gjester. Overnattingsgjestene var av den rotete typen, så akvariet måtte totalrenoveres etter at de dro. Og med det våknet interessen igjen! Det er utrolig hvor lenge man kan sitte og glo på et akvarium! Jeg måtte ut og kjøpe noen nye fisk og planter også, for som observante lesere kan se, mangler jeg ikke alger, så jeg gikk til anskaffelse av to ancistrus. Den ene er veldig flink. Den andre er som meg; lat. Haun står forrerst i matkøen og jager de andre fiskene bort fra bunnforet. *mumle* Så nå har jeg kjøpt algedrepertabletter og venter bare på at de skal begynne å virke! Og på at Palettene skal legge noen egg og klekke noen søte små. Tror nesten jeg må bort og kikke litt igjen jeg!

Late bloggere

Jeg har blitt kategorisert som en lat blogger, så her må det postes!

Egentlig kunne jeg protestere på det sterkeste og påstå at jeg ikke er lat, bare selektiv og skriver kun når jeg har noe å si, men når man ser på det jeg _har_ skrevet, blir bevisførselen virkelig i min disfavør, så her er det bare å holde smella og poste for livet!

Her forleden hadde jeg en dyp tanke jeg hadde tenkt å dele med verden, men den forsvant før jeg kom så langt. - Som det meste annet jeg tenker på og ikke får ned på papiret med en gang. Antagelig er jeg arvelig belastet med teflonhjerne. Noen må jeg jo skylde på!

Ellers? Det blåser kuling fra øst og er skikkelig høstlig ute, bortsett fra en nogenlunde anstendig temperatur. Klesvasken er i maskinen og støvsugeren står fremme klar til dyst, så akkurat nå kunne jeg virkelig trenge en skikkelig god og dyp tanke å dele med verden! Det er vel bare å gå og kveile ut ledningen, tenker jeg.

Nea Moni

Jeg jakter på Chiotiske trær i dag, og hva er vel penere enn sypressene rundt Nea Moni!

Jeg må komme meg dit å få tatt et nytt bilde med bedre oppløsning. Neste år :-D 

Høst?

Sommeren klorer seg fast her med temperaturer opp rundt 20-tallet, men det er skarpere luft og man kjenner at høsten er like rundt hjørnet.

Fyttikatta! Det eneste gode med høsten, bortsett fra fårikål og kantareller, er at vinteren kommer hakk i hel! Da skal jeg ut i skiløypa og stake meg ned bakkene på "sjure" ski, sitte på hytta og fyre i ovnen...

I vinter skal jeg finne frem greskkurset og virkelig ta fatt på det i organiserte former, dvs. daglig. I vinter også! Forsettet er ikke akkurat nytt, men motivasjonen er større i år, for etter vinteren, når våren er på vei til å gå over i sommer og skolen tar ferie, da setter Marianne kursen mot Chios med ungene i kofferten og kommer ikke hjem igjen før skolestarten tvinger oss til å snu nesa nordover!

Derfor skal jeg gå på de sjure skiene i år også. De som jeg stort sett må stake meg utfor bakkene med (veldig praktisk oppfor. Jeg går rett opp de bratteste bakkene nesten uten fiskebein) og den lekre rosa og turkise dunjakka til sort boblebukse. Nytt kommer ikke på tale, for det er sikkert en måneds husleie der nede!

- Så hvis noen ser meg og synes jeg ser puslete og fattigslig ut: Jeg er ikke det. Jeg er bare målrettet!