Fillern!

Akkurat når man har arbeidslista klar, skjer det: Snuen kaster seg over en. Jeg som skal ordne adventsgaver, rydde og vaske til førjulsbesøk, sjoppe julegaver og julemat, i tillegg til daglig vedlikehold som klesvask, støvsuging etc. Og her sitter jeg med læptåpen på fanget, en kilo servietter ved siden av kaffekoppen, øynene nede på knærne etter dårlig natt og har igrunnen ikke lyst til å gjøre annet! Jaja. Det årnær sæ vel!

Jeg kjenner julen strømme på!

Ååååå som det strømmer på! Hvor er adventslysestaken min? Jeg må huske å kjøpe adventslys til alle lysestakene! Og adventskalenderne til ungene, åja, de er i skapet. -men hvor er greia til å putte inni dem for å stive dem av så de ikke henger som en vissen strømpe under vekten av pakker? *gruble*. Har jeg noe julepynt igjen tro, eller har jeg fraktet alt til hytta? Der kan jeg jo ikke pynte ennå, for der arbeides det og støves.

Så var det hobbytingogtang. I år har jeg tenkt at vi skal bake, lage såper og noe som er nytt av året for oss iallfall: lage viskelær!

Julestria

Jeg registerer den økende motstanden mot handelsstanden og julesjau fra oktober av. Senest i en blogg på vg.

Selv har jeg bare _en_ kampsak: Gi oss julemarsipanen i desember, ikke i oktober! Jeg vil ha fersk julegris til mandelen nemlig! Ikke en inntørka, gammal stakkar som har sett bedre dager!

Ryktene(senest observert i nevnte blogg) sier at enkelte julemarsipangreier faktisk går ut på datoen _før_ jul også! Hurra for det! Det understøtter mitt poeng, mener nå jeg: start produksjonen senere og la oss få fersk marsipan i desember! Resten av julesjauen kan man styre unna til man er klar for den, men hvem vil ha marsipan som er utgått på datoen! *øsj*

Forøvrig kan man melde at julestria fikk en myk start i år med langweekend i Kolding og dertil hørende julesjopping av ting og tang. Man fikk faktisk fanget ting og tang nok til at man er klar til å ønske første desember og pakkekalenderen hjertelig velkommen. Så får man bare håpe at ungene blir glad for truser, juleslips, tannpasta, ny tannbørste etc. (poden besøker bloggen innimellom ;-)

Jeg vil kjøre, ikke mekke!

Gårsdagen tilbragte jeg stort sett løpende mellom to maskiner, føler jeg. Jeg vil ikke mekke maskin, jeg vil bare bruke den! -men i går hadde jeg ikke noe valg. *humpf* Maskiner skulle ryddes opp i, maskiner skulle konverteres etc. etc. Nå høres det ut som om jeg har en hel haug, men jeg har bare to. Heldigvis!

En stund løp jeg rundt med læptåpen under armen for å kommunisere med bror på Skype mens jeg forsøkte å mekke. Skikkelig trådløs telefon hahaha.

Nå hadde det seg slik at problemene på læptåpen også førte til at jeg ramlet av linja i hytt og gevær! Til stor irritasjon for hjelperen i den andre enden. Greit nok, det er sikkert litt frustrerende når man ikke får svar. Eller får svar på noe helt annet. -men det var ikke min feil. Æresord! Jeg kunne jo ikke svare på noe jeg ikke hadde hørt!

Hjalp det noe? Joda, læptåpen har blitt bedre og lagger ikke lenger heller! -men maskinen på Kristians rom, den leverer fortsatt blåskjerm så snart man forsøker å gjøre noe større enn å logge seg på msn og slikt. Kanskje den ønsker å pensjonere seg?

Ok, skallet er gammelt, men alt annet kjøpte jeg for rundt 3 år siden ca.! Hovedkort, lydkort, minnebrikker, skjermkort... Hvilket gjør følgende advarsel på sin plass: Ikke oppgrader BIOS når du ikke vet hva du gjør!!!

Liten undring, nisser og slikt

Plutselig synes jeg at fonten i innleggene mine har blitt myye større! Hvordan skjedde det, liksom? *fumle med fontene på maskinen*. Er det bare meg, eller er det siden som er sånn, og hvordan ble den det? _Jeg_ har da ikke fumlet med fontene i blog-oppsettet!

Nå burde jeg kanskje ikke bli forundret. Jeg har jo en nisse for det meste, så jeg har sikkert en i maskinen også!

Under skrivebordet sitter han som lager ledningsklaser. I vaskemaskinen og tørketrommelen sitter de som rapper sokker. På loftet sitter han som gjemmer julepynten slik at jeg ikke finner alt hvert år. -Og han som stadig flytter på ting slik at jeg ikke finner dem igjen, han befinner seg litt rundtomkring. Slik bare fortsetter det. Alle har en skytsengel, sies det. Jeg er sikker på at jeg har en skytsnisse!

Digitalt billedkaos - advarsel! Forferdelig kjedelig lesning!

I går fikk jeg _endelig_ mannet meg opp til å ta et tak i billedsamlingen som lå kjekt lagret på div. cd-plater, 7 i tallet skulle det vise seg! Jeg har hatt et "genialt" system for backup, nemlig.

1. Knipse bilder
2. Legge bilder over på pc som backup
3. spare bilder på minnekort
4. Minnekort fullt: Brenne bilder over på cd, spare bilder på pc, slette bilder på kamera.

Med andre ord: Jeg har alltid hatt dobbelt opp av dem. Ingen skal komme å si at jeg ikke har hatt system! Problemet er at jeg ikke har hatt system i overføringen til pc, men bare slengt inn alt fra minnekortet hver gang, hvilket vil si at enkelte av bildene befant seg i flere mapper på pc-en og deretter i flere mapper på cd-platene. Men i går altså, da fikk jeg ånden! (Det kan ha noe å gjøre med at alternativet var å tørke støv;-)

Nå har Marianne sortert alle bildene sine i daterte mapper, en for hver begivenhet, og har bare ett eksemplar av hver, sånn ca. Dessuten er alt brent ut på en cd. Eller to. Jeg måtte jo ha dobbelt opp liksom. Backup. :-D

Nå gjenstår det bare å få ut noen av dem på papir, slik at Nikolai kan få et eget album stakkars og Kristians kan bli oppdatert.

Flatpacks

Vi har et lite byggeprosjekt på gang på hytta og dro i helgen opp for å jobbe. På veien slang vi innom Jysk på jakt etter en billig kommode som kunne duge som erstatning for Kroken På Gulvet inntil vi får permanent løsning på soverommet.

Mens gubben og eldstesønn bekledde hemsen med panel, satte mor og yngstesønn friskt igang med å bygge kommode. De første minuttene(eller var det timene) gikk det veldig fint. Nikolai var ivrig opptatt med å skru fast skinner til skuffer etc. Senere gikk han mer over til å leke med delene mens en mer og mer frustrert mor brølte noe om å enten hjelpe til eller forlate åstedet, kun avbrutt av brølene på gubben for å få konsulenthjelp! Merkelig hvordan en ting faller av mens man monterer en annen!

Men opp kom den, kommoden. Rett nok med en skade i toppen, men det er ikke _så_ lett å vite når man skal slutte å skru når man må skru skruen litt ekstra langt inn for å få den til å sitte fast i den andre skruedingsen som liksom skulle holde alt sammen. Med andre ord: man skrudde for langt.

Eldstesønns lettere spydige kommentarer om at dette gikk jo så bra at jeg tror jeg stikker ned og kjøper en kommode til, snakker vi ikke noe om!

Hva skal man si....

Mariannes lille verden
Det er en ting som er fryktelig ergerlig med blogging, og det offentligheten. På den ene siden ønsker man lesere og tilbakemelding på det man skriver(selv om jeg ikke venter det), på den andre siden begrenser det temaene man har å skrive om. Ungene f.eks. Det skjer jo stadig små og store artige ting. Noen kan man bruke, andre bør man la være å publisere. De siste er somregel de beste.

Selvfølgelig går det jo an å lage en blogg for alle og en hvor bare jeg har tilgang, men... Akkjah.